![]() |
|
|
|
De
første spor Fortsettelsen følger Slipsets historie
går flere hundre år tilbake i tiden, og vel så det. Det kan sies å ha sin
opprinnelse som et indirekte resultat av en krig. Et kroatisk var regiment i
1660 innom Paris for å feire seieren over tyrkiske hærstyrker. Kampene
hadde vært harde og i Paris ble soldatene presentert for den franske
monarken Ludvig XIV. Og som helter ble de hyllet. Nå hadde det seg da
slik at regimentets offiserer hadde fargerike tørkler bundet rundt halsen.
Dette falt i monarkens smak. Halstørklene, som sannsynligvis stammer fra
romanske skikker hvor utroperne brukte dem for å holde stemmebåndene varme,
satte monarkens fantasi i sving og han gjorde det til et kongelig
verdighetstegn da han dannet regimentet - " Royal Cravettes ". Det
franske ordet " Cravat " er, i denne sammenheng helt tilfeldig,
utledet fra ordet " Croat ". Det tok ikke lange tiden før den nye
moten krysset den engelske kanal og klesplagget ble et vanlig tilbehør til
mannsdrakten. - Ikke mange engelske gentlemen betraktet seg selv som
velkledde hvis de ikke hadde et halstørkle av et eller annet slag knyttet
rund halsen. Jo mer dekorativt, - jo bedre. Halstørklet bestod som oftes av
et smalt, rektangulært tøystykke av lin som ble lagt om halsen og knyttet
under haken og var ofte dekorert med en blonde. Til tider ble tørklet båret
så høyt oppe på halsen at det var umulig å snu på hodet uten å måtte
snu hele kroppen. Det gikk også historien om menn som bar halstørkler som
var så tykke at det stoppe et sverdhugg. I tiden da revolusjonen herjet som
verst forsvant plagget en periode, men da som nå ble gamle moter blåst liv
i igjen. Som om ikke det var nok, utviklet knyttingen av plagget seg til å
bli ikke mindre enn en kunst. Knyttingen er et møysommelig rituale som må
gjennomgås før plagget kan bæres på korrekt måte og det ble utgitt
lærebøker om emnet. Plagget kunne være sydd i hvitt eller kulørt tøy,
strikket, heklet, håndvevd og det kunne formes til en rekke ulike fasonger
eller være ferdig montert på en avstivet bunn. Bredden og formen varierte
med moten. Fra omkring 1875 endret plagget seg og fikk lengre ender og etter
hvert oppstod det for noen elskede og for andre forhatte SLIPSET. |
|