oversatt av Knut-Ole Einvik


De første spor

De første bevis på knyttede halstørkler finnes i graven til Chinas første hersker, Qin Shih-huang-di, som levde fra år 259 til 221 f.k. I 1974 ble det i en et uthugget underjordisk mausoleum funnet en hær på 7500 soldatstatuer av terrakotta, der alle hadde knyttede halstørkler. Det hadde lenge vært hevdet at romerske soldater var de første som bar halstørkler. Marmorsøylen i Roma, "Column of Troja", som ble reist av herskeren Traianus i år 113, har 2500 utskårne figurer der mange er utstyrt med halstørkler. Blandt disse gamle halstørklene er de fleste knyttet som sløyfer og det som kan se ut som en tidlig utgave av standard knute for lange slips, nemmelig " Four-in-hand". I boken "The Art of Tying the Cravat" fra 1828 forklares det med at det i eldre tider ble brukt halstørkler av ull eller silke for å beskytte seg mot forkjølelse. I Roma ble dette kledet kaldt "focalium" et uttrykk som øyensynlig er utledet av ordet"fauces", som betyr "halsen". Avhandlingen hevder også at en romer anså det som uverdig å dekke til halsen unntatt med hånden eller at han rent tilfeldig slo togaen rundt den. Horace mente derimot at halstørkle betegnet feminitet eller dårlig helse. Bortsett fra spesielle situasjoner var de gamle tørklene stort sett udekorerte, og denne stilen fortsatte til ut i det 15. århundre. Så plutselig men ikke overraskende skjedde det noe.Under Henrik VIII i England, begynte de å knytte en lisse rundt halsen for å holde skjortekragen sammen. Dette utartet seg og pliserte fjærkrager kom på mote. Denne ble etter hvert større og mer pragende. Så, etter royalistenes nederlag under den engelske borgerkrigen forsvant moten og dukket ikke opp igjen før etter gjenopprettelsen av monarkiet i 1660. 

Fortsettelsen følger

Slipsets historie går flere hundre år tilbake i tiden, og vel så det. Det kan sies å ha sin opprinnelse som et indirekte resultat av en krig. Et kroatisk var regiment i 1660 innom Paris for å feire seieren over tyrkiske hærstyrker. Kampene hadde vært harde og i Paris ble soldatene  presentert for den franske monarken Ludvig XIV. Og som helter ble de hyllet.  Nå hadde det seg da slik at regimentets offiserer hadde fargerike tørkler bundet rundt halsen. Dette falt i monarkens smak. Halstørklene, som sannsynligvis stammer fra romanske skikker hvor utroperne brukte dem for å holde stemmebåndene varme, satte monarkens fantasi i sving og han gjorde det til et kongelig verdighetstegn da han dannet regimentet - " Royal Cravettes ". Det franske ordet " Cravat " er, i denne sammenheng helt tilfeldig, utledet fra ordet " Croat ". Det tok ikke lange tiden før den nye moten krysset den engelske kanal og klesplagget ble et vanlig tilbehør til mannsdrakten.  - Ikke mange engelske gentlemen betraktet seg selv som velkledde hvis de ikke hadde et halstørkle av et eller annet slag knyttet rund halsen. Jo mer dekorativt, - jo bedre. Halstørklet bestod som oftes av et smalt, rektangulært tøystykke av lin som ble lagt om halsen og knyttet under haken og var ofte dekorert med en blonde. Til tider ble tørklet båret så høyt oppe på halsen at det var umulig å snu på hodet uten å måtte snu hele kroppen. Det gikk også historien om menn som bar halstørkler som var så tykke at det stoppe et sverdhugg. I tiden da revolusjonen herjet som verst forsvant plagget en periode, men da som nå ble gamle moter blåst liv i igjen. Som om ikke det var nok, utviklet knyttingen av plagget seg til å bli ikke mindre enn en kunst. Knyttingen er et møysommelig rituale som må gjennomgås før plagget kan bæres på korrekt måte og det ble utgitt lærebøker om emnet. Plagget kunne være sydd i hvitt eller kulørt tøy, strikket, heklet, håndvevd og det kunne formes til en rekke ulike fasonger eller være ferdig montert på en avstivet bunn. Bredden og formen varierte med moten. Fra omkring 1875 endret plagget seg og fikk lengre ender og etter hvert oppstod det for noen elskede og for andre forhatte SLIPSET.